Litt av hvert om klatring
Anbefalt klatrelitteratur
- Bladet Klatring
Skandinavias største klatreblad - av klatrere - for klatrere.
- En historie om klatring i Norge
Av Geir Grimeland
- Innføring i klatring
Av Stein Tronstad
- Klatrerens håndbok
Av Garth Hattings
- Klatrevegghåndboken
Av Christopher Broderse
- Når uhellet er ute
Av Geir Grimeland
Ord og utrykk
- Akklimatisering
En gradvis tilpassing av kroppen til å tåle den tynne luften som finnes i høyden.
- Alpin klatring
Lange ruter som ofte involverer en blanding av snø, is- og klippeklatring, og der målet vanligvis er en høyere fjelltopp. Lett vekt på utstyret og et høyt tempo i klatringen er nøkkelord for å lykkes med alpine bestigninger.
- Andremann
Den som kommer etter i taulaget og som tar ut sikringene.
- Anmarsj
Veien fram til en klatrerute. Svært varierende hvor lang og krevende denne er…
- Balanseflytt
En bevegelse på en klatrerute der man får lite hjelp av hendene, men hvor beina og balansen i kroppen bidrar mest til at man kommer videre.
- Bergschrund
Bresprekk som oppstår på siden av isbreer, i overgangen mellom bre og fjell. På norsk også kalt bregleppe.
- Bivuakk
Å tilbringe natten ute på en klatrerute eller på et fjell. Noen ganger skjer dette uten at det var planlagt, men kanskje fordi klatringen tar lenger tid eller at været endrer seg.
- Blikk/On-sight
Å klatre ei rute på "blikk" er det samme som å gå en rute "on-sight". Det vil si å lede ruta på første forsøk, uten å ha studert den/gått den på forhånd.
- Buldre
Buldring kommer av det amerikanske ordet "Boulder" som betyr stor stein.
Klatring på store kampesteiner eller i bunnen av veggen, slik at en ikke behøver sikring. Crashpad/buldrematte eller spotting kan være en fordel. - Bøtte/bøttegrep/mugge
Et positivt grep/håndtak hvor man får god plass til fingrene.
- Catche
Kaste seg opp til neste tak.
- CE
Europeisk standard for godkjenning av klatreutstyr.
- Chips
Svært små beintak. Nybegynnere kan lett tro dette bare er pynt på veggen som ikke skal brukes til noe, mens gode klatrere bruker dem tilnærmet som en veranda…
- Clogging
Klatring på topptau med tauklemme.
- Cragging
Vanskelig klippeklatring. Også kalt klippeturning. Ligger nærmest opp til det som kalles sportsklatring innendørs.
- Cragrotte
Klatrer som bare driver med cragging.
- Cragrotte-sekk
Spesialdesignet sekk for cragging. Plass til klatreutstyr som tau, noe sikringsutstyr, sko og sele. Ofte spesialfinesser til kalkpose, og til plassering av surere og surere sko…
- Crimp
Små klatretak. Kun ytterse fingerledd belastes.
- Crux
Vanskeligste punktet på en taulengde eller en rute. Dette avgjør graderingen på ruta.
- Dieder
Fjellformasjon som et innvendig hjørne.
- Dynamisk sikring
Den vanlige sikringsteknikken der noe tau får gli gjennom taubremsen før den låser et fall. Dermed reduseres belastningen på klatreren og sikringene.
- Egg
En smal rygg av stein, is eller snø. På mindre klipper brukes uttrykket for å beskrive en bratt og smal kantformasjon i fjellet.
- Fallfaktor
Beskriver belastningen på sikringsskjeden. Fallfaktoren regnes ut på denne måten: Fallfaktor = Fall i meter / meter tau fra standplass. Ergo vil fallfaktoren aldri bli over 2. La oss si du faller uten mellomforankringer fra 10 meter, forbi standplass, og 10 meter til. Da vil vi få en fallfaktor på 2 (fall på 20 meter / 10 meter tau i bruk).
- Fasadeklatring
Klatring på bygninger, broer og andre menneskeskapte byggverk. Ikke alltid like lovlig...
- Flak
Et tynt stykke fjell som stikker frem. Kan brukes som håndtak, til å legge en slynge over, eller til å sikre bak hvis det er solid. Noen flak kan være ekspanderende, dvs. at de gir litt etter ved belastning. Vær forsiktig når du klatrer på slike.
- Flashing
Lede en vanskelig rute (grad 7-10) uten å falle, etter å ha sett en annen gå ruta først. Altså litt mindre imponerende enn å gå ei rute på blikk.
- Friklatring
Klatring der klatreren bare bruker formasjonene i fjellet til å bevege seg oppover. Med en gang sikringsmidlene brukes snakker vi om teknisk klatring.
- Frisolering
Klatring alene uten tau eller annen form for sikring. Livsfarlig.
- Glissade
En kontrollert nedkjøring i en snøbakke, vanligvis utført stående på skoene og en isøks til støtte hvis det er bratt eller hardt underlag.
- Gorillafaktor
Klatring hvor en stå med armene strekt ut til hver sin side. Hvis avstanden fra langefinger til langefinger er lengre enn du er lang, snakker vi gorillafaktor.
- Gradering
Klatreruter graderes på en skala fra 1-10. I praksis, og for vanlige dødelige, er det gradene fra 4-7 som betyr vanlig klatring. 1-3 kan gjøres uten tau, og 8-10 er for de overmenneskelige (de er det få av).
- Hangdogging
Henge i mellomforankringen i en rute som er over ens kompetansenivå.
- Innsteg
Starten på en klatrerute.
- Isklatring
Sier seg vel selv – her er det frosset vann det går i. Hvis ruta går både i foss og fjell kalles det "mix".
- Jamming
Navn på en klatretreknikk. Den går ut på å kile fast fingre, hender, føtter eller hele kroppen i sprekker. Ordet utvides gjerne for å forklare: fotjam, fingerjam osv. Dette er ikke godt! Bruk derfor idrettstape på fingrene for å beskytte dem…
- Jumaering
Klatring på tauklemmer.
- Kamin
Sprekk i fjellet som er så bred at det er plass til hele kroppen.
- Kanting
En teknikk hvor man kanter skoen på store og små (chips) lister. Bruker da ytterkantene på klatreskoen.
- Klassiker
En rute som anses som spesielt bra og verdt å klatre, enten det skyldes beliggenhet, historiske forhold eller kvalitet. Vanligvis er det en kombinasjon av disse faktorene, og selve graderingen spiller mindre rolle.
- Klemblokk
Stein som er fastklemt i et riss eller en kamin slik at det kan legges en slynge rundt den eller den brukes til å klatre på.
- Klomutter/T-nuts
Innfestningsmutter som festes på baksiden av panelet for å feste klatregrep. Klatregrepene festes med 10mm bolter på forsiden av panelet.
- Kote
En linje på kartet som følger punkt i terrenget med den samme høyden over havnivå.
- Krimp
Lite håndtak der fingerleddene må belastes hardt slik at de danner en skarp vinkel for at man i det hele tatt skal kunne henge på taket.
- Layback
Klatreteknikk der man belaster taket sideveis ved å lene hele kroppen mot siden. Man klatrer da i spenn. Brukes spesielt i vertikale riss.
- Lede/leding
Klatre som førstemann. Det er dette som er virkelig klatring. På dette trinnet tar psyken igjen fysikken som viktigste faktor.
- Mantle
En teknikk hvor man har en hånd eller to på en hylle/riss og presser seg videre opp ved hjelp av styrken i armene (triceps).
- Mellomforankring
Forankring som førstemann i tauet plasserer for å begrense eller styre et fall.
- Mixed klatring
Vanligvis en rute som involverer på¨både snø, is og klippe.
- Naturlige sikringer
Sikringer som plasseres av den som leder og tas ut av andremann, for eksempel slynger, kiler og kamkiler, men ikke borebolter.
- Objektive farer
Faktorer som ikke kan kontrolleres av klatreren, slik som steinsprang, snøskred, lyn og lignende.
- Off-width
Ett riss som er mindre enn hele kroppen, men alikevel for stort til at man får jammet hendene og føttene i det. Er vanligvis vanskelig å klatre.
- On-sight
Lede en vanskelig rute, uten å ha prøvd den før. En kombinasjon av flere ord fører da til at on-sight flashing er noe av det kuleste du kan gjøre...
- Pilar
Fremskutt parti av en fjellvegg. Strekker seg sjelden i hele veggens lengde.
- Pinakkel
Frittstående fjellsøyle eller tindenål.
- Pinch
Klatretak der klatreren må "klype" vertikalt eller horisontalt på taket.
- Psyke
Et utrykk for mental styrke. En dårlig sikret rute blir ofte omtalt som psykende.
- Pysekrok
Populærbetegnelse på avlastningskrok til isklatring.
- Rack
Slynge med klatreutstyr.
- Rappellering
Nedfiring med rappellbrems eller kroppsrappell.
- Redpoint
En klatrestil der det er tillatt å øve og forberede seg så mye man vil på en rute, og der det endelige målet er å klatre ruten uten å belaste sikringene.
- Ribbe
Fremskutt parti av en fjellvegg, gjerne i hele veggens lengde.
- Riss
Sprekk i fjellet.
- Run-out
Klatring der en går langt over siste sikring. Mulighet for lange og luftige fall.
- Rute
En "sti" opp en fjellvegg. Kan følge en vanlig, godt beskrevet rutebeskrivelse eller gå opp en ny del av veggen som tidligere ikke har vært klatret.
- Sandbag
Ruta er undergradert – ergo står du i fare for å slite deg helt ut. Se gradering.
- Selvforankring
Forankring som sikrer klatreren på standplass.
- Sikring
Alle bindeledd i sikringskjeden som går mellom tauet eller klatrerne og fjellet.
- Skive
Flat steinblokk utenpå selve fjellet.
- Slakk
Klatreuttrykk som betyr at man må få mer tau.
- Sloper
Friksjonstak – det motsatte av bøtte.
- Smøring
En teknikk man bruker på glatt svafjell, der man ikke får kantet eller tråkket i riss. Man går på friksjonen mellom sko og fjell. Fin måte å tøye bakre legger på...
- Soloering
Klatring alene, med eller uten tau.
- Spindrift
Løs puddersnø som faller eller blåser, og som reduserer sikten betraktelig.
- Spotte/spotting
En form for sikring ved buldring, eller frem til første mellomforankring ved leding. Partneren står under med strake armer, klar til å dempe et fall.
- Stacking
Teknikk for å plassere sikringer, der flere sikringer sammen danner en sikring. Vanligvis er det fjellbolter som stackes under teknisk klatring, men kiler kan også brukes på denne måten.
- Standplass
Stedet der du står/sitter/henger og sikrer den som klatrer.
- Storvegg
Lang og krevende rute som det vanligvis tar flere dager å klatre. Alle i taulaget trenger ikke lede alle taulengdene og det er vanlig å følge etter på tauklemmer.
- Sva
Fjellparti slakere enn 90 grader.
- Takoverheng
Stort horisentalt overheng.
- Taudrag
Friksjon som oppstår når tauet går mye frem og tilbake gjennom sikringer og over kanter i fjellet.
- Taulengde
Avstanden mellom standplassene (10-70 meter).
- Teknisk klatring
Klatring der man belaster sikringene for å vinne høyde. I tillegg til vanlige sikringer er det vanlig å bruke taustiger, fjellbolter og en del annet spesialutstyr.
- Tinderangling
Lett klatring med lett klatreutstyr på enkle topper og egger.
- Topptau
Å klatre uten å lede, men med tauet gjennom et feste på toppen av ruten.
- Travers/traversere
Klatre sidelengs.
- Tverrblad
Det brede bladet på en isøks. Brukes til å hogge trinn eller ta bort dårlig is.
- UIAA
Union International des Associations d’Alpinisme – internasjonale paraplyorganisasjon for klatreklubber. UIAA jobber mye med sikkerhet – og mye klatreutstyr er derfor merket med UIAA-stempel.
- UIAGM
Union Internationale des Associations des Guides Montagne. En internasjonal sammenslutning av godkjente fjellførere.
- Via Ferrata
Klatrestige av jerntrinn og wire som er permanent montert for at bratte partier skal kunne forseres uten noe særlig kunnskap til bruk av klatreutstyr. Er vanlige i deler av alpene.
Utstyr
- Anker
Brukes ofte om rappellefeste eller annet feste for nedfiring. Består vanligvis av to borebolter med ringer som tauet kan træs gjennom eller tilsvarende patent med kjetting, karabiner eller lignende.
- Bathook
Liten, bøyd metallkrok til bruk i teknisk klatring, der spissen er filt spesielt til for å passe i grunne hull som er boret i fjellet.
- Borebolt
Bolt som er boret inn i fjellet. Dette kan være limbolt, ekspansjonsbolt eller lignende. Brukes til permanente mellomforankringer (der det ikke er mulig å sette naturlige sikringer) hvor man klipser inn ekspress-slyngene. Kan også være topptaufeste eller rappellfeste.
- Brystsele
Et must på bre, og for de som klatrer med stor sekk. Brukes også ofte til storveggsklatring i tillegg til sitteselen. Fungerer som en kroppssele i kombinasjon med sitteselen.
- Carabiner
Krok som kommer i mange varianter til forskjellig bruk. Benyttes til bla. selvforankring, feste av taubrems, tauklemme, tautrinse, klatreutstyr, topptau osv.
- Chalk
Kalk/kritt/magnesiumkarbonat som øker friksjonen mellom fingre og fjell. Også kalt psykepulver og pysepose. Passer bra til svette og nervøse fingre. Ikke lov å bruke på graderinger under 6…
- Crashpad
Også kalt buldrematte. Madrass til å legge under ved buldring. Brettes ofte dobbelt for best effekt.
- Dynamisk tau
Brukes til klatring og sikring. Kommer i forskjellige tykkelser og lengder med og uten impregnering. Strekker seg ved belasting, noe som gir en behagelig stopp ved fall i motsetning til statiske tau.
- Express-set
Carabinkroker m/slynge mellom. Brukes til å klipse inn tauet på ved klatring på led. Express-slyngen festes først i veggen (på hengere eller naturlig sikringer), deretter klipses tauet inn i den andre enden av express-slyngen (den siden med buet port/åpning).
- Friend
Produktnavn på de første kamkilene som kom på markedet. Brukes også om alle typer kamkiler. Se kamkiler.
- Friksjonsmaling
Maling med små sandkorn som males på innendørs klatrevegger for å skape tilsvarende friksjon som finnes på stein/fjell.
- Fører
Samling av rutebeskrivelser. Foreligger i svært varierende kvalitet, og kan være vanskelig å oppdrive. Lokale klatreklubber har ofte stensiler og unøyaktige beskrivelser som kan være til en del hjelp. Populære klatresteder har mer proffe bøker/hefter, og noen er til og med gitt ut profesjonelt!
- Grotte/rappelltau
Statisk tau som benyttes til bla. rappellering, taubaner og traverser. Brukes ikke som ledetau!
- Henger
Henger som er festet med bolt i veggen (se borebolt). Brukes til permanente mellomforankringer (der det ikke er mulig å sette naturlige sikringer) hvor man klipser inn ekspress-slyngene. Kan også være topptaufeste eller rappellfeste.
- Hex
Veldig lik vanlige kiler. Egner seg bedre i større, noe mer parallelle riss enn vanlige kiler. Hexens popularitet har dalt i takt med Kamkilens vekst som ble oppfunnet kun noen få år etter hexen.
- Hjelpetau
Statisk tau som ofte er tynnere og har lavere bruddstyrke enn grotte og rappelltau. Brukes ikke som ledetau.
- Høydemåler
Et barometer som er kalibrert for å avlese høyde. Kan samtidig brukes til å forutsi utviklingen i været.
- Isskrue
Sikringsmiddel som skrues inn i isen for å feste express-slynge og klipse inn tauet. Akkurat som en kile i fjellveggen.
- Jumar
Tauklemme.
- Kamkiler
Også kalt Friends. Bevegelige, mekaniske enheter som kan festes i sprekker med parallelle vegger. Friksjonen i veggene, samt kammenes form gjør at kamkilen utvider seg når den belastes, og friksjonen øker linært med belastningen. Tåler fra noen hundre kg opp til ca et tonn, avhengig av fjellkvaliteten og kamkilen.
- Karabin
Oval metallring som kan åpnes på den ene siden ved en fjærbelastet åpning (snapper). Brukes til å koble sammen tau og sikringer, og alle andre steder der det er behov for å koble sammen noe.
- Kiler
En kileformet metallform med to hull hvor en wire går gjennom. Wiren er formet som en sirkel og er loddet sammen, slik at man kan koble på en carabiner eller express-slynge og klatretauet. Kilen kan festes i V-formede skår i fjellet, og vil i godt fjell være i stand til å tåle mellom 3-400 kg for de små størrelsene og helt opp til 1,5 tonn for de store.
- Klatrebjelke
Et brett eller en bjelke med en mengde variasjoner med tak som brukes til å trene styrken i fingrene og armene. Festes på veggen over døra.
- Klatrefører
Samling av rutebeskrivelser. Foreligger i svært varierende kvalitet, og kan være vanskelig å oppdrive. Lokale klatreklubber har ofte stensiler og unøyaktige beskrivelser som kan være til en del hjelp. Populære klatresteder har mer proffe bøker/hefter, og noen er til og med gitt ut profesjonelt!
- Klatresko
Lette og tettsittende spesialsko for klatring med en høyfriksjons gummisåle.
- Klemknute
En kort slynge av tynnere tau (6mm hjelpetau) som legges rundt klatretauet med en spesiell knute og brukes for å gå opp et fast tau, på standplass under redning eller som backup på rappell.
- Kroppssele
Kan gi ekstra sikkerhet i en del situasjoner, f.eks klatring med tung sekk. Egner seg også ved klatring for barn da det ikke er mulig å tippe rundt ved fall. Dette kan skje ved bruk av sitteselen.
- Nøtt
Fellesbetegnelse på kiler og muttere (sikringsutstyr). Brukes også om en kort, men vanskelig klatrepassasje.
- Nøttepirker
Verktøy som man løsner nøtter og kiler med. Koster mindre enn en tapt kile…
- Prusik
Se klemknute.
- Rappellanker
Rappelankere er mer øknomiske enn toppankerne men flere av rappelankerne krever at man trer tauet igjennom i stedet for å klipse tauet på som en gjør på toppankerne ved hjelp av en stålkarabin.
- Rappellbrems
Som oftest åttetall-formet dobbeltring (et stort, og et lite hull), som brukes til nedfiring.
- Riggeplate
For å organisere karabinere på omfattende stanplasser.
- Sikringsbrems
Taubrems som brukes til sikring av den som klatrer. Her finnes det flere typer: sticht, gri-gri, SUM, ATC og TBD.
- Sittesele
Sele som brukes til klatring. Festes i livet med løkker rundt bena. Festingsmuligheter foran ved livet, samt utstyrsløkker rundt livet til klatreutstyr. Kommer i polstret og upolstret versjoner.
- Skyhook
Liten, bøyd metallkrok til bruk i teknisk klatring.
- Slaganker
Slaganker for innfesting av klatretak direkte i betongvegg. Bor 12mm hull, dytt inn slagankeret og gi det en kakk så utvider det seg og du har en mutter hvor du kan feste klatregrep med 10mm bolt.
- Slynge
Benyttes til bla. selvforankring og topptaufeste. Et must i fjellet. Kommer i forskjellige lengder og tykkelser.
- Snøanker
Spesielt utformet metallplate som graves ned i snøen til bruk som sikring.
- Statisk tau
Tau i tykkelser fra 3 - 12mm. De tynneste brukes til å feste ulike typer utstyr, til klemknuter (6 - 7mm) og tykkere tau brukes som faste tau, til heising eller rappell.
- Stegjern
Festes på støvelen for å få grep ved isklatring. Har tagger under og foran. Benyttes sammen med isøks.
- Sticht
Sikringsbrems.
- Strømpetau
Nylon- eller perlontau som er bygget opp med en kjerne og en beskyttende strømpe utenpå.
- Taubeskytter
Legges over skarpe fjellkanter ved topptau klatring eller rappellering for å beskytte tauet.
- Taubrems
Fellesbetegnelse for sikringsbrems og rappellbrems.
- Tauklemme
Mekanisk klemme som brukes til å gå opp langs et fast tau. Det er vanlig å bruke to slike.
- Tautrinse
Brukes til bla. redningsaksjoner, større tausystemer og heising, traverser og taubaner. Bør være selvskreven i racket enten du padler eller klatrer.
- Toppanker
Ankere med en eller flere karabinere for å benytte på ruter hvor man leder til ankere. Rappelankere er mer øknomiske enn toppankerne men flere av rappelankerne krever at man trer tauet igjennom. Topptauankere er derfor mer komfortabelt og en tryggre løsning for mye brukte klatrefelt.
